En bevæpnet flat moped og dens endelikt!

 

Det er Hellbillies som er opphavet til tittelen til dette innlegget og den sangen var det første som slo meg etter denne episoden.

I år som i fjor var det på med full innsats for å bekjempe mose og for pleie vår mildt sagt skabbete plen. Så snart snøen hadde forlatt åkeren, det skal forøvrig nevnes at den gjorde et par comeback. Men kalk ble kjøpt inn og i en sky av kalkstøv ble første del av vårens innsats igangsatt. Jeg må også her komme med en liten digresjon, eller en såkalt "note to self". Sjekk at sekkene ikke har revnet i transport før du lemper de ut bagasjerommet på bilen... Det ble litt av en jobb å fjerne et par kilo kalk fra dieselkjelken!

Så var tiden kommet for å gjødsle. Jeg hadde blitt fortalt at tangmel skulle gjøre susen for vekst og trivsel i vår ikke spesielt grønne lunge. Og nettopp tangmel ble anskaffet. En nabo repliserte noe tørt at jeg måtte huske på at jeg risikerte at ugresset også fikk næring og at løvetannen etter alle solemerker ville bli så stor at den vokste helt oppunder raftkassene på kåken. Og det gikk ikke lange tiden etter at noe som lignet på litt sommer åpenbarte seg før resultatet viste seg.

Plenklipperen ble gravd frem under akebrett og høysekker og i år som fjor startet den mens den låt som et eller annet stort med alvorlige mangel på tennplugger. Det gikk ikke mange dagene før jeg atter en gang måtte sveive i gang bruduljen og det er her det det inntreffer. Hvor mange ganger jeg dyttet den rundt på plenen aner jeg ikke og jeg mener at jeg var nokså lokalkjent på beitet. Men der tok jeg ettertrykkelig feil.. Med et kjempesmell lettet hele greia mens det regnet plastdeksel og gress. Jeg ble så overrasket at jeg i noen sekunder glemte å slippe bøylen som stanser det som nå hadde blitt en hoppetusse. Det ristet så tennene skranglet og hørselvernet snudde seg på hodet. Da jeg endelig kom på at jeg måtte slippe skjønte jeg fort at tingesten var hinsides redning. Kniven var slått tvers av og en reim hadde forlatt plassen sin. 

Det gjorde ikke saken bedre at denne bevæpnede flate mopeden tilhørte min kjære svigerfar. Jeg måtte pent vandre den grønne mil og tilstå at jeg hadde sendt plenklipperen over i evigheten. Men med sitt sedvanlige gode  humør tok svigerfar det hele med fatning, også han ble med på en befaring på åstedet. men det var stor enighet om at her var det bare å lese et par ave Maria og anskaffe en ny. Så ble gjort og når ser plenen ut som et lite minefelt, alle steiner er merket og på dem skinner et lys av etterpåklokskap. 

#blogg #husoghage #vår #uhell

#hverdagsliv 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Pappantilto

Pappantilto

48, Brønnøy

Stolt pappa til to, fire bonusbarn og forlovet. Amatørfotograf, hobbysnekker, kokk og bartender. Du finner meg på Facebook, pappantilto.

Follow

Kategorier

Arkiv

hits